สูตร เกมส์ยิงปลา,เกมส์ยิงปลา w88,pg เกมส์ยิงปลา
เกมส์ยิงปลา w88
Menu
ติดต่อเรา
สายด่วน:
Contact Hotline
แฟกซ์:

E-mail:

ที่อยู่ บริษัท:
 

Regjeringen bidrar med 40 millioner kroner til FAO og den internasjonale plantetraktatens fond for bevaring av såfrømangfold i det globale sør. I Norge kan vi takke frivillig innsats for at plantemangfoldet bevares.

Bevaring: Hos en del planteslag, som epler, kan ikke sorter og spesielle genotyper bevares i form av frø, skriver Linn Borgen Nilsen. Illustrasjonsfoto: Benjamin Hernes Vogl

Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter

Dette er et debattinnlegg. Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til Nationenher

Bevaring og brukav genetisk mangfold står høyt på den internasjonale agendaen. Dette er blant annet reflektert i bærekraftsmålene og i forhandlingene om et nytt globalt rammeverk for biomangfold, hvor Norge har vært og er en aktiv bidragsyter.

Vi har i en årrekkevært pådriver for et godt internasjonalt samarbeid på dette området og bevilger store summer til FNs organisasjon for ernæring og landbruk, internasjonale instrumenter og globale stiftelser for å fremme relevant arbeid. I tillegg bidrar Landbruks- og matdepartementet til driften av Svalbard globale frøhvelv og andre relevante initiativer i Norden.

Dette er fornuftigeprioriteringer. Uten globalt samarbeid på dette området har vi langt færre muligheter til å justere, forbedre og tilpasse plantemateriale til nye betingelser og behov. Vi er alle avhengige av genetiske ressurser fra andre land for å utvikle nye sorter til eget landbruk, eller for å kunne importere de råvarene vi ønsker.

Linn Borgen Nilsen er seniorrådgiver i Norsk genressurssenter, med ansvar for nytteplanter. Norsk genressurssenter er en enhet i Nibio som koordinerer og yter faglig bistand til aktører innen bevaring og bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk. Foto: Nibio

Med globalt samarbeidfølger imidlertid forpliktelser. Som partsland både til Konvensjonen om biologisk mangfold og den internasjonale plantetraktaten har vi blant annet forpliktet oss til å bevare nytteplanter med opprinnelse eller tradisjon i norsk landbruk.

For å etterkommedette er det opprettet en felles nordisk genbank, hvor frø fra norske kornsorter, engvekster og grønnsaker bevares og gjøres tilgjengelig for forskere og foredlere. Denne genbanken ligger i Alnarp og driftes av NordGen en fellesnordisk institusjon og kunnskapssenter for genetiske ressurser.

Men hva med epler, pærer, plommer, jordbær, bringebær, rabarbra og jordskokk? Hos en del planteslag kan ikke sorter og spesielle genotyper bevares i form av frø. Mange plantesorter må derfor opprettholdes i hager, på vekstmedium i laboratorier, eller nedfryst i flytende nitrogen.

Genressurssenterethar i dag samarbeidsavtaler med 27 institusjoner som skjøtter bevaringssamlinger med ulike planteslag, hovedsakelig som levende planter og trær. Disse samlingene er lagt til botaniske hager, forskningsinstitusjoner, museumshager og bygdetun og sikrer til sammen over 1500 unike sorter av frukt, bær, grønnsaker, potet og krydderurter.

I tillegg bevares etlangt høyere antall prydplanter på tilsvarende måte. I likhet med andre genbanker skal plantene i disse samlingene skjøttes i henhold til internasjonale retningslinjer og materialet skal dokumenteres, tilgjengeliggjøres og rapporteres både nasjonalt og internasjonalt.

Til tross for at Norgeer ansvarlig for at disse nytteplantene bevares, er klonarkivene langt fra fullfinansiert. Flere av samlingene får så lite som 20.000 kroner i driftstilskudd per år for det arbeidet de legger ned.

Arbeid som innebærerdet daglige vedlikeholdet av hagene, tilgjengeliggjøring, fremvisning og oppformering, i tillegg til dokumentasjon og rapportering. Det sier seg selv at et driftstilskudd på dette nivået ikke dekker de reelle kostnadene. Realiteten er derfor at alle klonarkivene må basere seg på en stor grad av frivillig arbeid for å kunne opprettholde samlingene.

Hadde det ikke værtfor engasjerte medlemmer i frivillige foreninger og ubetalt ekstraarbeid av forskere og andre ansatte, hadde bevaringsverdig plantemateriale i Norge stått i fare for å gå tapt.

At vi har så mangeengasjerte frivillige skal vi applaudere. At de overlates ansvaret for å bevare plantegenetisk mangfold i Norge uten tilstrekkelige bistand eller ressurser er imidlertid urovekkende.

For per i dag oppfyllerikke Norge internasjonale krav til verken dokumentasjon eller tilgjengeliggjøring av bevart plantemateriale. I mange tilfeller vet vi heller ikke stort om egenskapene til det materialet vi bevarer. Dette er tid- og ressurskrevende utviklingsarbeid og kan ikke gjøres på dugnad.

På internasjonaltnivå er Norge et foregangsland når det gjelder bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Vi bidrar aktivt til å sette den globale agendaen og bistår til å styrke bevaringssystemet i andre land. Vi må imidlertid spørre oss om ikke tiden snart er inne for en ryddesjau i egen bakgård.

AnnonseavdelingenTelefon:21 31 44 44

Postadresse:Postboks 9303 Grønland0135 Oslo

Besøksadresse:Schweigaardsgate 34 E0191 Oslo NorgeFinn oss på kartet

Nationen arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.